Vinterkyss

Filmen ”Vinterkyss” handlar om den svenske lega Victoria som etter å ha mista sin son, flytter til ei vinterkledd norsk bygd for å byrje eit nytt liv. Nesten like etter at Victoria har flytta til bygda, blir ein utanlandsk gut funne døyd i ein brøytekant. Victoria blir tvinga til å gjenoppleve tapet av sonen etter kvart som ho blir vikla inn i dødsfallet til den unge asylsøkjaren. Ho kjem både nærare foreldra til den avdøyde guten, og den hovudmistenkte brøytebil sjåføren Kai. Victoria innleier eit forhold til Kai, men når Victoria møter dottera til Kai, blir forholdet meir enn hun klarar å takle. Dødsfallet til den unge utlendingen blir avklara som eit sjølvmord, og Victoria reiser tilbake til Sverige for å gjere opp med fortida mannen, og dødsfallet til sonen.

Eg vil seie at hovudhistoria i filmen handlar Victoria og hennar sakn, mens det mistenkjelege dødsfallet til utlending guten er ein bihistorie. Eg trur at grunnen til at funnet av den døyde guten påverkar Victoria såpass mykje er fordi ho kjenner seg igjen i historia til familien. Filmen avdekkjer at utlending guten var ulykkeleg og vilje heim, men får ikkje lov av faren sin. Sonen til Victoria, Sune, vil ikkje stå på skøyter, men Victoria tvingar ham. Begge gutane er ulykkelege. Kanskje føler både faren til den avdøyde guten, og Victoria at dei er skuldige i døden til barna sine. På ein måte så kan ein seie at dødsfalla kunne vore unngått. Dersom faren til asylsøkjaren hadde lét guten reise heim, og dersom Victoria hadde skjøn at sonen var sjuk. For ho blir jo skulda av mannen sin for ”å drepe” sonen sin, sidan ho var lege, og ikkje forstod at sonen var sjuk. Han hadde sagt heile vegen at det var noe galt med sonen.

Filmen viser for det meste dagleglivet frå ein objektiv synsvinkel, men vi får au innblikk i subjektive opplevingar, noe som gjer filmen gripande.  ”Vinterkyss” treffer ein sårbar nerve hos flest, eg trur dette er fordi mange kjenner seg igjen. Einsmed, sorg og det å unngå problema sine er sentrale tema i filmen, som flest har opplevd tidligare. Det at handlinga i filmen hoppar mellom fortid og notid, gjer at sjåaren må følje ennå betre med, og det gjer au opplevinga sterkare.

http://jgtenker.com/page/7/

Kort analyse av novellen "Renslighet er en dyd" av Kim Småge

”Renslighet er en dyd” handler om en kvinne som er gift med en maktsyk mann. Mannens største lidenskap er stuping, og han har bygget et basseng i hagen deres mot kvinnenes vilje, med et 10 meter høyt stupetårn. Sammen har de to barn, en sønn og en datter. Til mannes store sorg er sønnen veldig lik moren sin, han er ikke spesielt glad i vann og har høydeskrekk. Datteren derimot er flink til å stupe, men hun får ikke sin fars anerkjennelse.  I løpet av historien forteller kvinnen at mannen hennes er veldig glad i å vise seg frem, og han holder selskaper for sine venner fra vår til høst. Han åpner gjerne selskapene med en tale etterfulgt av et elegant stup. Mens mannen er i sentrum for all oppmerksomhet, løper kvinnen rundt og varter opp alle gjestene.

 Novellen har en ganske overraskende og dramatisk slutt. Det er årets siste selskap, og mannen gjør seg klar til et fantastisk og vågalt stup som skal være hans avskjed med sommeren. I det han skal til å stupe glir han, og fortelleren beskriver det slikt: ”Kroppen ble slått over ende, den ramlet bakover og sidelengs. Den fløy innover flisene 10 meter under. Brettet seg ut i et skrik. Så en knasende lyd. Vannet ble farget rødt.” Det ble fult kaos, folk skrek og kvinnen er i sjokk. Helsepersonell kommer til ulykkesstedet for å hjelpe til. Så følger de siste overraskende setningene som oppklarer det hele; ”Før jeg steg inn i bilen, snudde jeg meg. Gjennom regnveggen så jeg hvordan såpen skummet der oppe på brettet. Jeg så hvordan regnet skyllet den vekk.

Tilbake lå verden – renvasket og ny.”

Novellen ender med at kvinnen med vilje ikke skyller vekk såpen slik at mannen sklir når han skal stupe. Kvinnen er fanget i sitt eget hjem, og gift med en psykopat som styrer livet hennes. Trolig gjør hun dette fordi hun trenger en vei ut, en ny start. Historien er skrevet slik at leseren har sympati for kvinnen, og for hva hun gjør, ved at vi får lese om de psykopatiske handlingene mannen utsetter både henne og barna for. I løpet av historien avslører kvinnen at hun har vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Dette gjør hun ved å fortelle følgende: ”Jeg vil leve. Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Jeg vil ikke tilbake dit. Han skal aldri få meg tilbake dit. Aldri.” Det er da en virkelig skjønner hvor stor makt mannen har, og hva han er i stand til å gjøre.

I denne novellen finner vi flere temaer, men jeg vil nok si at makt og motmakt, kjærlighet og kjønnsroller er de mest sentrale. Under hele historien er det et maktspill der mannen har makten, og kvinnen tilslutt gjør opprør. Kjønnsroller kommer tydelig frem når fortelleren beskriver oppgavefordelingen i hjemmet.

Forfatteren har brukt flere virkemidler for å gjøre novellen gripende. Småge bruker en del indirekte skildringer, noe som gjør historiene mer spennende. Her må en lese mellom linjene for virkelig å forstå hva som skjer. Et annet virkemiddel forfatteren bruker er motsetninger og kontraster. Jeg vil nok si at det er den overraskende avslutningen som gjør at jeg vil huske denne novellen.

Mikronovelle - si det med 6 ord!

En mikronovelle er en historie skrevet med seks ord. I denne sjangeren legger forfatteren opp til at leseren kan bruke fantasien sin. Forfatteren sier noe om hendelsen, mens ting som miljø, omstendigheter og personer er opp til leseren å tenke ut. En mikronovelle kan være konkret hendelse, et vendepunkt eller en kjærlighetserklæring.

Jeg har skrevet to mikronoveller, den ene er mer politisk, mens den andre er mer episk.

Kan du gjette hva de handler om?

Kloden dør. Vi tenker kun profitt.

Ensomheten, blikkene, hviskingen. En  tom pult.

  

Vil du vite mer om mikronoveller så kan jeg anbefale denne siden her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

FORTSATT katastrofe på Haiti!

Vi husker nok alle jordskjelvet som rammet Haiti utpå nyåret i fjor, men hvordan går det nå? Den 12. januar klokken 16:53 lokal tid ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv som målte 7,3 på Richters skala. Jordskjelvet krevde over 300 000 menneskeliv, og rundt 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sine. Verdens øyne fulgte fryktfullt med på hva som skjedde på øya i Karibia, og alle ville hjelpe til. Flere land i området bistod med både humanitær og militær hjelp, og flere organisasjoner tilbød sin ekspertise. Haiti trengte all den hjelpen de kunne få, med tanke på at de ikke har mye av økonomiske midler selv. Det har gått et år siden tragedien rammet Haiti, og en skulle nesten tro jordskjelvet ikke fant sted i det hele tatt fordi i dag har alle glemt Haiti. Land sliter med de mange og forferdlige konsekvensene naturkatastrofen forårsaket, og det har nylig brutt ut en Kolera epidemi som bare forverrer omstendighetene. Gjenoppbyggelsen av Haiti har enda ikke begynt, og penge som ble lovet av andre nasjoner har enda ikke blitt utbetalt. Hvor er vi når de virkelig trenger oss? 

http://www.mirror.co.uk/news/top-stories/2010/01/16/armed-survivors-of-haiti-earthquake-in-desperate-hunt-for-food-115875-21971160/

Kildekritikk

På internettet står det mye rart,  kan finne nettsider der det står at det ikke har vært mennesker på månen, og du kan lese om hvordan du kan kurere AIDS, derfor er det viktig å være kritiske til det vi leser. Hvem som helst kan opprette en nettside, og skrive og legge ut hva de vil på den, uten at noe trenger å være sant. Denne bloggen er min egen nettside, her kan jeg godt skrive at verdens høyeste fjell er over 9000 m.o.h, og at den nåværende presidenten i USA er Hillary Clinton. Min gamle mattelærer lærte meg at for å vite om en nettside er troverdig er det flere ting vi kan se på, men det viktigste er hvem, hvorfor og når. - Hvem har opprettte siden?
Er det en privatperson? En bedrift? En organisasjon? En stat?
- Hva er formålet med siden? Er den opprettet for å selge et produkt eller en tjeneste? For underholdning, sånn som blogger? Formidle informasjon? Er det et diskusjonsforum?
- Når ble siden opprettet og sist oppdatert?
Personlig synes jeg at det viktigste vi kan gjøre er å sjekke om informasjonen som står på nettsiden stemmer med informasjonen fra andre kilder. Ofte kan det være lurt å sjekke usikre sider opp mot sider vi vet er troverdige, sånn som det store norske leksikon. Hvis du søker på google kan du finne lister med troverdige nettsider. Det beste rådet er nok; ikke tro på alt du leser (spesielt ikke på internettet)!

Digital forteljing

Her om dagen hadde me ein litt annleis oppgåve som me skulle presentere for klassa, oppgåva gjekk ut på at me skulle lage ein digital forteljing (bruke bilete og musikk) om eit tema, hobby, eller tolke eit dikt, ein songtekst eller noe liknande. Eg valde å lage ein forteljing om temaet bevaring av regnskogen.

Meininga mi om korleis det var å ha ein slik oppgåve er todelt, eg synast at det var svært gøy å gjere noe anna for ein gongs skyld, men samtidig var det litt frustrerande.  Det var morsamt å gjere noe eg aldri hadde gjort før, det var spennande og utfordrande. Det var òg vanskeleg å lære eit heilt nytt program (photostory) og forvirrande sidan eg ikkje heilt skjønte kva oppgåva eigentleg gjekk ut på og ikkje alltid fekk til programmet.

Men alt i alt så var det morosamt!:)

Stopp hogst av regnskogen!

Jeg har blitt litt inspirert av boken jeg leser, tenkte jeg kunne argumentere litt for bokens sak som jeg synes vi må fokusere mer på. Global oppvarming er et omdiskutert tema i dag, hogst av regnskog står alene for 15-20 % av verdens utslipp av CO2. Det store utslippet er et godt argument i seg selv for å stoppe hogst av regnskog, men det finnes også mange andre gode grunner.

Hvert år forsvinner rundt 130 000 km regnskog, dette tilsvarer ca. halve Norges areal, og med skogen forsvinner også 150 dyre- og plantearter hver dag. Opprinnelig dekket regnskogene omtrenet 13 % av jordens overflate, i dag er dette tallet blitt mer enn halvert, i tillegg er mye av skogen som er igjen skadet. Vi kan ikke la regnskogen forsvinne, den har en veldig stor betydning for oss. Ikke bare er regnskogen viktig for klimaet vårt, men den huser også 50 - 80 % av verdens arter og er hjem for rundt 1000 urfolksgrupper. Regnskogen er verdens eldste økosystem og ses på som et biologisk skattkammer, som kan gi menneskeheten mat og medisinplanter. Kun 5 % av regnskogen har blitt utforsket, hvem vet, kanskje vi finner en art som kan kurere AIDS?

Hogst av regnskogen er ikke bare ødeleggende for oss, og de som bor i skogen, men det er også etisk galt. Har vi rett til å drepe og utrydde arter som kan gi oss stor nytte, jage urfolk fra deres leveområder til slummen i storbyene, og ødelegge kloden? Vi har makt til å gjøre dette, men har vi rett til det? Hvorfor vil vi ødelegge noe som er en grunnlegende forutsetning for liv på jorden, inkludert vårt eget liv? Ødeleggelse av regnskogen i forbindelse med utvinning av olje, beitemarker og plantasjer bringer oss kortsiktig rikdom, men ikke i det lange løp. Snart vil regnskogen være borte, og med den millioner av arter, da vil vi sitte igjen med en fattigere verden ulik den vi kjenner i dag. Burde vi ikke ta vare på det som er igjen av skogen, og heller utnytte den på en bærekraftig måte?

Kilde: http://www.regnskog.no/